Katedralene i Hildesheim

Hildesheim har rundt 100 000 innbyggere. Den er altså en god del mindre enn Trondheim, men byen har hele 45 kirker hvorav 4 er svære katedraler av samme størrelsesorden som Nidarosdomen: St. Michaels-kirke, Hildesheimer Dom, St. Andreas-kirken og St. Godehard Basilika. Den sistnevnte står i utkanten av byen og overlevde bombingen i 1945. De tre andre ble praktisk talt jevnet med jorden, men er bygget opp igjen. St. Michael og Hildesheim Dom er i all sin gjenoppbygde prakt utrolig nok kommet på UNESCOs verdensarvliste! Kan det være noens dårlige samvittighet?

I 1881 besøkte min farfar i alle fall to av disse kirkene,  - St. Michael og St. Godehard. Den første av disse var opprinnelig en klosterkirke. Mellom selve klosteret og kirken var det en lang buegang. Denne må ha fascinert min farfar mer enn selv kirken. Det var nemlig denne han valgte som motiv da han besøkte St. Michael. Derfor ble vi ganske skuffet da vi fikk vite at buegangen var avstengt, og vi bare kunne se den utenfra. Men lykken står den kjekke bi. Da vi nærmet oss den låste dør, kom det en mann tilfeldigvis ut. Han åpnet for oss og jeg fikk tatt bildet til høyre nedenfor.

Buegangen i St. Michaels kirke i 1881 og i dag. Den sto ferdig i 1250. Til høyre på fotoet står et par søylerester. Kanskje noe ble ødelagt under krigen likevel?

St. Godehard-kirken ble fullført i 1172. Som nevnt, ble den ikke nevneverdig skadet under bombingen i 1945. Tegningene fra 1881 viser at det likevel har skjedd noen forandringer i kirken. Som man ser av bildene nedenfor, mangler benkene og altertavlen på tegningen. Kanskje foregikk det noen arbeider i kirken i 1881? Vi ser også at prekestolen som er gjengitt på tegningen, er fjernet eller flyttet. Vi fikk senere vite at det ikke er så mange år siden dette skjedde.

St. Godehard-basilikaen ble bygget for å minnes for Godehard (960-1038). Han var biskop i Hildesheim og ble kanonisert i 1131. Det kjente St. Gotthard-passet mellom Tyskland og Sveits er for øvrig oppkalt etter ham.

Farfar var opptatt av detaljer. I skisseblokken tegnet han ett av englemaleriene som må ha vært malt på veggen ved siden av en av buene, - en engel som spiller på mandolin e.l.. Dette maleriet lette vi forgjeves etter. Vi fant flere lignende engler, men ikke denne. Dette fikk vi senere en plausibel forklaring på. Selv om kirken ikke ble nevneverdig skadet under bombingen, så har det vært brysomme setninger i grunnen under kirken. På 1960-tallet måtte store deler av skipet tas ned og bygges opp igjen. Det nye skipet har fått en enklere utforming og maleriene er ikke reprodusert.

Ett av kirkens mange englemalerier tegnet i 1881. Akkurat dette maleriet finnes ikke i dag.

Dagen fikk en fin avslutning på Hildesheim Stadtmuseum. Muséet var riktignok stengt, men etter forhåndsavtale med to konservatorer var vi så heldig å få en spesialomvisning på kvelden. De ville særlig vise oss temporærutstillingen "Stadt in Licht und Schatten" med bilder fra Hildesheim før krigen, like etter bombingen i 1945 og i dag. Og de var selvsagt interessert i å se farfars tegninger fra 1881.

Konservator Stefan Bölke forteller meg og mine ledsagere om ødeleggelsene den 22. mars 1945