torsdag 28. mai 2015

Riechenberg kloster

Noen kulturminner man besøker, er ganske høylytte. De roper liksom ut: "Her er jeg! Kom å se! Du får en stor opplevelse!" Jeg kunne også lagt til: "Køen begynner her, hold pengene klar!" Andre kulturminner er mer stillferdige. Du må lete litt for å finne dem. Det er få eller ingen mennesker der, men i stedet en stillhet som gir deg en følelse av kontakt med fortiden.

Riechenberg kloster i utkanten av middelalderbyen Goslar er av den siste typen. Veien fram til denne kulturskatten er nesten uten skilt, inngangen er bare en enkel dør i klostermuren og det er kun én omvisning hver uke. Men farfar fant altså fram til dette klosteret i 1881,  - og vi gjorde det samme.

Inngangen til klosteret var en liten åpning i klostermuren. Der sto en dame og ventet for å se om det kom noen besøkende denne uken. Vi ble seks i alt.

Klosteret ble anlagt så tidlig som i 1117. Det var visstnok fire klostere utenfor Goslar, - ett i hver himmelretning. Riechenberg ligger vest for byen. I tillegg til selve klosteret og en rekke bygninger for landbruk og hagebruk ble det helt fra starten av bygget en stor kirke der. Etter opp- og nedgangstider for dette anlegget, og bl.a. en periode da denne store kirken var stiftskirke, ble den rett og slett revet i 1818 for å forsyne eierne med god bygningsstein. Kirken er derfor en ruin i dag.

Ved ruinen av klosterkirken med guiden som for øvrig var konservator ved bymuséet i Goslar. Vi har hennes første turister.

Men under det som har vært koret i kirken hadde munkene laget et utsøkt gravkammer, - kanskje for sine abbeder og de frommeste munker. Og denne krypten hadde de heldigvis ikke hjerte til å røre da kirken ble revet. Her nede satt min farfar og tegnet og hit fikk vi slippe inn via en meget beskjeden kjellertrapp. Vi ble pålagt å være tause eller tale meget lavt. Alle besøkende skulle få den samme opplevelsen av å gå tilbake i tid.

Farfars tegning av krypten fra 1100-tallet

Kapitelene i krypten er dekorert med dyremotiver, bl.a. løver, villsvin, apekatter, hunder og drager. Det var ikke vanskelig å finne igjen de kapitelene som farfar tegnet da han var på besøk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar